Fra vår nestleder Jeanette Solstad

SONINGSFORHOLD FOR NORSKE TRANSPERSONER

Jeanette Solstad SONINGSFORHOLD FOR NORSKE TRANSPERSONER
Her er et referat av saker jeg tok opp i møtet med Fengselsomsorgsdepartementet 14.11.2017:

Transpersoner er generelt i samfunnet særlig utsatt for trakasering, vold og diskriminering. 
Det finnes ingen norsk statistikk, men jeg vet det (etter 32 års erfaring i miljøet).
Dette beskrives forøvrig tydelig i internasjonale forskningsrapporter. (eks. Being trans in the EU fra 2013)
Internasjonal forskning: TP er særlig utsatt for trakassering, vold og diskriminering i fengsel. 
Ref. LDO rapporten «Innsatt og utsatt» Det finnes dessverre Ingen forskning på norske innsatte TP
Annen Status (samlekategorien): gir imidlertid transpersoner diskrimineringsvern i sentrale menneskerettighetskonvensjoner.
Og det er viktig å være klar over at transkvinner omfattes av diskrimineringsvernet i 
FNs kvinnediskrimineringskonvensjon.
Mandela-reglene, regel 2: ingen skal utsettes for diskriminering (inkl. innsatte TP). 
Her brukes «annen status» som begrunnelse. Der heter det også at fengslene skal hensynta individuelle behov, særlig hos de mest sårbare gruppene.
Regel 7 a: det skal innhentes informasjon som gjør det mulig for fengselet å bestemme den innsattes identitet, og som respekterer hans eller hennes selvopplevde kjønn.
Hva sier norsk lovverk?
Forbud å diskriminere / trakassere p.g.a. seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. 
Denne loven er videreført i den nye likestillings- og diskrimineringslovgivningen som ble iverksatt 1. jan. 2018. 
Der går det tydelig frem at offentl. myndigh. pålegges å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å sikre likestilling for disse diskr.grunnlagene.
I forarbeidene til loven omtales utfordringer transpersoner kan ha under soning av fengselsstraff. 
Her nevnes mulige problem som kan oppstå for transkvinner som plasseres i mannsavdelinger i fengsler eller i flyktningemottak. 
Første juli 2016 trådte lov om (selvbestemt) endring av juridisk kjønn i kraft.
(Med juridisk kjønn menes det kjønn en person er registrert med i folkeregisteret og som i Norge vises i det todelte personnummeret).
Denne loven har betydning for spørsmålet om transpersoner skal sone i kvinne- eller mannsfengsel ved at den gir personer rett til å endre sitt juridiske kjønn gjennom en egenerklæring til folkeregistermyndighetene.
Lovens § 6 angir dessuten at det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter.
Dagens Straffegjennomføringslov, straffegjennomføringsforskriften eller retningslinjene til loven og forskriften gir ingen konkret omtale av diskrimineringsgrunnlagene SO, KI el. KU (D.v.s. her er det mangelfull harmonisering av de ulike lovverkene).
Her gis det dessverre ingen retningslinjer om at transpersoner kan sone i henhold til sin kjønnsidentitet, enten det er i et manns- eller kvinnefengsel. 
Retningslinjene til straffegjennomføringsloven og straffegjennomføringsforskriften (punkt 3.3) gir derimot en generell veiledning om innsettelse i fengsel. 
Valg av fengsel skal treffes på grunnlag av en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. 
Det skal tas hensyn til forhold som fysisk og psykisk helsetilstand
Om mulig bør det også sees hen til domfeltes eget ønske. 
Dette innebærer at kriminalomsorgen skal benytte denne type vurderinger for transpersoner som skal sone i henhold til sin kjønnsidentitet. 
Trakassering:
Det finnes ingen konkrete regler i straffegjennomføringsloven, forskriften eller retningslinjene om hvordan fengslene skal håndtere trakassering. 
Ved problemer mellom innsatte, har fengselsledelsen relativt vid margin etter straffegjennomføringsloven til å flytte innsatte ( med ref. til ro, orden, sikkerhet). 
Det finnes ingen forskning eller annen systematisert kunnskap om hvordan det oppleves å være innsatt transperson i norske fengsler i dag.
Forskning på andre samfunnsområder enn fengsel i Norge, viser imidlertid at LHBT-personer blir utsatt for diskriminering på de fleste områder i samfunnet vårt.
Om situasjonen internasjonalt vet vi at FNs underkomite for forebygging av tortur peker på at LHBT-innsatte er blant de som er nederst på rangstigen i fengslene, og dermed særlig utsatt for diskriminering, overgrep og vold.
Med bakgrunn i norske transpersoners livsvilkår generelt, bør en vel kansje ikke være professor i kriminologi for med stor sannsynlighet kunne anta at det også vil være utfordrende å bryte med kjønnsnormene i et fengsel(?)
Sivilombudsmannens forebyggingsenhet (forebyggingsenheten) har også pekt på at manglende kunnskap om LHBT-gruppen er en utfordring i seg selv. 
Forebyggingsenheten anser transpersoner i fengsel som en sårbar gruppe i norske fengsler i dag.
Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) er ansvarlig for utdanningen og etterutdanningen av fengselsbetjenter.
Følgende bekrefter mistanken om kunnskapsløshet blant ansatte i norske fenglser:
I en av RøverRadioens sendinger møter lytterne en innsatt i Oslo fengsel som er transkvinne. 
Hun la vekt på at hun opplevde flere utfordringer med de ansatte enn med de innsatte i fengselet.
Utrygge transpersoner i fengsel:
LDO sitter med info om at TP har følt seg utrygge og har valgt å isolere seg i fengselet.
For meg er det ingen tvil om at det er en menneskerett at innsatte som har endret juridisk kjønn nå skal kunne sone i h.h.t. sin KI /KU.
FNs underkommite for forebygging av tortur slår fast at det er statenes ansvar å gjenkjenne særskilte risikoer for LHBT-innsatte, identifisere de som er i en sårbar situasjon og beskytte dem slik at de ikke isoleres.
Underkomiteen har gitt anbefalinger om at statene må tilby opplæring og bevisstgjøring til ansatte i fengsler m.h.t. likeverd og ikke-diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. 
Den norske Kriminalomsorgen har såvidt vites ikke kommet i gang med noen form systematisk kunnskapstilnærming til SO KI KU gruppen.
Mangelfull kunnskap bidrar med stor sannsynlighet til at utfordringer for innsatte transpersoner ikke blir identifisert.
Kriminalomsorgen er ansvarlig for å tilrettelegge at innsatte får gitt opplysninger om sin KI (i tråd med «Mandela-regel 7a) ved innsetting i fengsel.
The Association for the Prevention of Torture (APT) har utarbeidet et rammeverk for forebyggende overvåkning av LHBT-innsatte, hvor det anbefales at transpersoners behov skal tas hensyn til når det gjelder valg av fengsel, og om de ønsker å sone sammen med kvinner eller menn. Dette blir tydeligvis ikke praktisert I Norge I dag.
De rettslige konsekvensene av å endre juridisk kjønn, innebærer at det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter der kjønn er av betydning.
Spørsmålet blit dermed om Kriminalomsorgen nå tar stilling til hvilken betydning dette får for reglene i straffegjennomføringsloven og i forskriften?
Norske fengselsmyndigheter må rette blikket mot to land (ikke så veldig langt unna Norge) som er forbilledlige eksempler på hvordan kriminalomsorgen kan tilrettelegge for innsatte transpersoner. 
Malta og Skottland har utviklet nasjonale retningslinjer i sin kriminalomsorg som (i begge land) angir at transkvinner og transmenn skal sone i henhold til sin kjønnsidentitet. 
Kun når det er klare bevis for at en innsatt transperson utgjør en risiko for de andre innsatte, kan fengselsledelsen beslutte at personen skal flyttes eller underlegges restriksjoner. 
I Maltas retningslinjer legges det vekt på at ansatte i kriminalomsorgen må få kunnskap om LHBT-innsatte. 
Det finnes I dag ingen retningslinjer i den norske kriminalomsorgen for hvordan fengselsansatte systematisk skal forebygge, forhindre og håndtere trakassering av transpersoner fengsel.
Det kan oppleves som ekstra straff dersom vedkommende som blir trakassert er den som må finne seg i å bli overført til et annet fengsel for at trakasseringen skal opphøre.
Anbefalinger fra FTPN gitt til Fengselsomsorgsdirektoratet på møtet 14.11.2017:
Sikre bedret kunnskapsnivå om livskvaliteten for innsatte transpersoner i norske fengsler. 
Basert på denne kunnskapen, må situasjonen for innsatte transpersoner evalueres og medføre konkrete og nødvendige forbedringstiltak.
Kriminalomsorgens utdanningssenter må innføre opplæring og bevisstgjøring til ansatte i fengsler vedr. likeverd og ikke-diskriminering på grunnlag av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. 
Kriminalomsorgen må etablere retningslinjer for hvordan det systematisk skal forebygges og forhindres at utsatte grupper som transpersoner utsettes for trakassering.
Som hovedregel må det tilrettelegges for at transpersoner får mulighet til å sone i henhold til sin kjønnsidentitet og sitt kjønnsuttrykk. 
Som et minimum må praksisen være i tråd med internasjonal anbefalinger og transpersoner skal gis medbestemmelsesrett over hvor de skal sone.

Hilsen Jeanette Solstad Remø
Nestleder FTPN