Kjønn eller Ukjønn

Les artikkelen den forrige leder Jan Elisabeth har skrevet.

Om kjønn – og om ukjønn.   

 

Debatten i avisspaltene denne våren har reist spørsmål ved om det finnes kjønn utenom de biologiske kjønnene. Denne spaltisten mener at svaret er et klart JA.

 

Av Jan Elisabeth , tidligere leder av FTPN

 

Mye av debatten denne våren har dessverre også dreid seg om å skape splid blant LHBT-organisasjonene. Det mener jeg er urettferdig siden de i mange tilfeller, på frivillig basis, kjemper en utrettelig kamp for alle oss som tilhører de skeive i samfunnet.

Både Monsen og Gjevjon med flere står beinhardt på at de som har penis er mann. De som har vagina er kvinne. Trist da for disse skribentene at det fins flere varianter enn dette. For hva kaller man så en mann med vagina? Og en kvinne som har penis? De fins blant oss. Kanskje ikke i tusentalls, og i form av ”horder”, som noen synes å mene, men likevel. Dessverre er dette heller ikke et nymotens fenomen. For de som er interessert i kunsthistorie eller i antropologi, vil vite at fenomenet har eksistert i 100 vis, for ikke å snakke om tusener av år. Garantert sikkert siden tidenes morgen. Forskjellen er bare at i mange kulturer har dette vært sett på som normalt, ja endatil som guddommelig. Med andre ord - langt fra dagens holdninger som trakasserer og diskriminerer. Holdninger som dessverre ser ut til å få stadig sterkere fotfeste i vår vestlige kultur. La oss stanse disse holdningene med alle krefter! For det fins alle avarter av kjønn! Heldigvis. Det kalles mangfold.

 

Transpersoner – en sårbar gruppe.

Som tidligere leder av en av våre skeive organisasjoner, kan jeg ikke si at jeg kjenner meg igjen i at vi skulle bedrive svertekampanjer av meningsmotstandere, slik noen hevder. Men det er liten tvil om at mange transpersoner blir såret av de mange liberalistiske og ytterst konservative oppfatninger om kjønn. Dette er en sårbar gruppe mennesker, som har måttet kjempe lenge og hardt for å oppnå styrke nok til å stå fram som den de egentlig er. Klart det da er vondt å bli møtt med ytringer som at: ”Man må bare ikke tro at man er en riktig kvinne - eller mann, fordi om man føler seg som det.” Ordet ’føler’ har tydeligvis mistet sin opprinnelige verdi gjennom vårens debatter. Det betyr liksom ingen ting lenger å ’føle’ å tilhøre det motsatte kjønn for så å ønske å ta dette kjønnets identitet og kjønnsuttrykk. Det er trist å lese sånne oppfatninger. Når noen velger å ta en beslutning som dette, er det 100% veloverveid og er uttrykk for et personlig ønske og behov som for de fleste går langt tilbake i ungdomstid eller barndom.

 

Juridisk kjønn for moro?

Å endre sitt juridiske kjønn er ikke noe en person har funnet ut på bussen hjem etter en fredagskveld på byen! Alt er jo bare et tastetrykk unna, som noen hevder! Joda, men er det bare så enkelt? Etter kort tid får man beskjed om å skaffe seg nytt pass; Nytt bankkort; Nye kredittkort; Nytt førerkort; Og man må sende meldinger i hytt og pine for å forklare at man han endret sitt juridiske kjønn. Tror noen virkelig at dette er noe man gjør for moro skyld?

Det er fantastisk at vi i Norge fikk denne loven på plass i 2016. Noen mener fortsatt at loven burde vært utredet mer før den ble vedtatt. Hva gjenstår å utrede?  Når mer enn 650 personer endelig har kunnet bli den de ønsker å være, og til og med har loven på sin side, hva mer forlanges? La gå at en og annen har misbrukt loven for å kunne komme seg inn i en kvinnegarderobe i en svømmehall. Men er det da et argument mot lovens eksistens? Man skal ikke kjøre for fort eller i beruset tilstand. Heller ikke stjele en annen persons eiendeler - eller ta liv. Sånt skjer også, selv om lovens bokstav er soleklar.

 

Å smelle opp garderobedørene!

Ingen av de transkvinner eller transmenn jeg kjenner er av den pågående typen. Ingen jeg kjenner vil finne på å smelle opp garderobedørene og kreve plass! Nei, de jeg kjenner er ydmyke overfor sin egen situasjon og ønsker å søke løsninger som ikke virker verken skremmende eller trakasserende overfor andre. For er det noe transpersoner kjenner på kroppen så er det trakassering og diskriminering.

At de skulle utøve det overfor andre er derfor en urimelig påstand. Som tidligere leder mottok jeg telefoner fra ansvarlige ledere av både treningssentre og svømmehaller. De var opptatt av løsninger selv om ingen av dem hittil hadde opplevd noen slike situasjoner. Mitt svar til dem var at de transpersoner de vil møte vil være både ydmyke og forsiktige og søke samarbeid som kan gi langsiktige, gode løsninger og som kan tilfredsstille alle parter. I to av tilfellene ville treningssentrene stille ansattgarderobe til disposisjon – i det andre tilfellet var de i ferd med en ombygning som ville gi plass til en egen, så kalt ”udefinert” garderobe med dusj. Med andre ord: Her fant man gode løsninger som hindrer at de vanlige brukerne, som altså utgjør det store flertallet, skal føle seg trakassert eller spesielt utsatt.

 

Som en av vårens debattanter uttrykker det, lett omskrevet: Gjør porten vid og døren bred, ikke bare for forskjellige meninger, men også for forskjellige mennesker.”

 

Ha en fortsatt fin vår og sommer!