Foreningen for Transpersoner Norge

Smånytt: Argentina har vedtatt lov om å kunne velge kjønn!

Fri, 11 May 2012 00:31:38 +0100

Politikarane i Argentina vedtok i dag ei lov som gjer at alle argentinarar over 18 �r kan bli anerkjend som det kj�nnet dei sj�lv �nskjer � vere. Lova seier at argentinarar har ein rett til � bli behandla i h�ve til deira eigen kj�nnsidentitet, og styresmaktene er pliktige til � f�lgje innbyggjarane sine �nske. Se NRKs nettsider!

Smånytt: "Er du mann eller kvinne"?

Thu, 26 Apr 2012 09:53:05 +0100

Var sp�rsm�let NAV stilte. Hvorfor m� de det, jeg tror de m� ha det for � kunne velge riktig siffer i midten av personnummeret v�rt - hvorfor m� de det? Fordi det er en enkel m�te � skille mennesker p� - trodde de - da de laget systemet p� 1960-tallet. Les om f�dsels-/personnummer her.

Vi fikk en underlig historie for noen uker siden, da en svensk statsborger kom til NAV for � f� norsk personnummer fordi han hadde begynt � jobbe her i landet. Han m�tte reise hjem til Sverige for � hente passet hvor kj�nn st�r registrert. Les hele historien her!

Smånytt: Marion og John Jeanette i Vennesla Menighetshus

Mon, 23 Apr 2012 03:02:19 +0100

Marion Arntzen og John Jeanette Solstad Rem� holdt s�ndag et foredrag om transpersoner foran et fullsatt Vennesla Menighetshus.

- Jeg tror kanskje de homofile har banet vei for oss, sier John Jeanette.

I Hoff kirke p� Toten har de hatt egne gudstjenester for transpersoner. Vennesla Menighet er imidlertid den f�rste som inviterer dem til � holde foredrag.

- Vi blir utfordret til � tenke gjennom hvordan vi m�ter andre. Jeg er ikke i tvil om at Gud har skapt folk slik de er. Ingen mennesker er feilproduserte, sier prest i Vennesla Menighet, Jan Otto Fredwall.

Les hele saken i F�drelandsvennen p� nett her

Les ogs� intervju med John Jeanette i Justine, medlemsbladet for Norske Kvinnelige Juristers Forening

Smånytt: Årsmøte i FTPN ble avholdt 14. april

Sun, 22 Apr 2012 21:26:45 +0100

�rsm�tet ble avholdt i Tollbugata 24 og med 20 deltagere. Leder Reidun loset oss gjennom �rsm�teagendaen. Etterp� hadde vi foredrag med en presentasjon av LHBT senteret - Nasjonalt kunnskaps senter for seksuell orientering og kj�nnsidentitet - ved seniorr�dgiver Bj�rn Lescher-Nuland fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Etterp� var det lunsj p� Grand Caf� og bes�k hos Tonica Vintage p� Majorstuen. Kvelden ble avsluttet med middag og sosialt samv�r p� Josefine Vertshus. Se referat, regnskap mm p� medlemssidene p� denne lenken.

Smånytt: Trans-modeller til bildebank?

Sun, 08 Apr 2012 15:51:20 +0100

LHBT-senteret er et kompetansesenter for kunnskap om seksuell orientering, kj�nnsidentitet og kj�nnsuttrykk.

Senteret skal systematisere, forvalte og spre kunnskap om LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). En del av denne prosessen er � utvikle en nettbasert kunnskapsbase - den skal v�re p� plass i l�pet av 2012. I denne basen trengs det bilder med ulike motiver som kan brukes av LHBT-senteret.

I den anledning s�ker LHBT-senteret personer som kan tenke seg � bli avbildet. Bildene skal v�re positive illustrasjoner av ulike dagligdagse situasjoner og settinger.

Om du har lyst til � bidra, eller du kjenner noen som kan tenke seg � v�re med, kan du kontakte Joachim Drageland eller Marius S�tersdal hos FotografBureauet.no p� en av disse epostene:

marius@fotografbureauet.no

joachim@fotografbureauet.no

- Legger du ved litt informasjon om deg selv og et bilde, blir vi glade, sier Joachim og Marius.

Smånytt: Levekårsundersøkelse

Mon, 26 Mar 2012 21:56:43 +0100

Fra FTP-N er Reidun Campbell engasjert av Bufdir i referansegruppen for prosjektet om levek�rsunders�kelse for transpersoner. Se nettsiden til LHBT-senteret og Siljes invitasjon til � melde seg for deltagelse i prosjektet her p� sidene. Vi h�per at noen �nsker � delta. Hvis man skulle f�le behov for mer informasjo s� ta gjerne kontakt med Reidun; reidun_campbell@hotmail.com. Ellers er det bare � melde seg som oppgitt direkte.

mvh Reidun:)

Smånytt: "Skeivt nok?" rapporten fra LHBT-sentert

Mon, 26 Mar 2012 20:53:24 +0100

Det har g�tt noen m�neder siden vi m�ttes p� rundebordskonferansen p� lanseringsdagen til LHBT-senteret, 24. november 2011. Vedlagt finner du en rapport som oppsummerer gruppearbeidene, samt LHBT-senterets oppsummering av deltakernes tanker om hva som er viktig i lhbt-arbeidet framover. Rapporten er sendt b�de til Barne-, Inkluderings- og Likestillingsdepartementet, r�det for LHBT-senteret og ledelsen i Bufdir. Den er ogs� � finne p� siden v�r, www.lhbt.no.

LHBT-senteret la vekt p� � f� med et mangfold av stemmer i diskusjonen p� rundebordskonferansen. Vi er forn�yd med et stort antall organisasjoner og nettverk var representert under �Skeivt nok?�. Det var et aldersspenn fra 20 til 75 �r og en balansert kj�nnsfordeling: 20 menn, 25 kvinner og 5 transpersoner. B�de blant kvinnene og mennene var det deltakere som har gjennomg�tt kj�nnsbekreftende behandling. Organisasjonene var representert med 24 deltakere, forskermilj�ene stilte med 10 representanter og sektormyndighetene deltok med 15.

LHBT-senteret h�per rapporten kan v�re en inspirasjon i arbeidet med lhbt-perspektivet i forvaltningen, gi id�er til organisasjonene og problemstillinger for forskerne. Vi er n� inne i siste innspurts�ret for handlingsplanen �Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner�, s� det er bare � brette opp ermene!

Med beste hilsener fra LHBT-senteret

Hanne Grasmo

Smånytt: Søker deltagere til forskningsprosjekt

Mon, 26 Mar 2012 08:48:13 +0100

Vi s�ker informanter til forskningsprosjektet: Levek�r, livssituasjon og livskvalitet til Trans*personer og personer med kj�nnsidentitetsproblematikk.

LHBT-senteret i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (BufDir) er oppdragsgiver for forskningsprosjektet som blir gjennomf�rt av et forskerteam ved Likestillingssenteret, Hamar, i n�rt samarbeid med Stensveen Ressurssenter.

For � f� belyst levek�r �nsker vi � snakke med ca. 20-25 personer i tre fokusgrupper hvor vi tar opp f�lgende hovedtema:
Hvordan definerer du deg?
Helserelaterte fortellinger. Erfaringer av m�ter med helsevesen og offentlige tjenester
N�r tausheten brytes: Komme ut prosessen. Opplever du forestilte og reelle �katastrofer�?
N�r f�r jeg v�re den jeg er? Barn og ungdom og deres h�ndteringer av egne erfaringer
Er det organisasjoner i Norge som du f�ler deg hjemme i (som LLH, Skeiv Ungdom, Skeiv Verden, FTP, HBRS1)?

Si fra hvis du har lyst til � delta, og angi kort hva som er viktige tema for deg, til prosjektkoordinator Mona Renolen, mr@likestillingssenteret.no innen fristen: 10.april

Les hele informasjonsskrivet her

Fakta og samfunn: Kjønn i passet

Mon, 26 Sep 2011 15:56:00 +0100

I disse tider har Australia innført et tredje alternativ for kjønn i passet, og nå følger Storbritania opp med et forslag om å sløyfe kjønn som kjennetegn i pass. Vi får håpe dette gjør at også byråkratene her hjemme snart også begynner å spørre seg om hvilken hensikt denne opplysningen har.

Nettmagasinet homonytt.no skriver:

...kjønn er en opplysning som halve jordens befolkning deler, kan neppe være av særlig betydning for å avdekke om en person er den han utgir seg for...

Du kan lese mer om diskusjonen i Storbritania hos Independent Online...

Duskusjonen pågår også i forumet på nettstedet vårt her...

Profilerte transer: Carla forteller sin historie

Mon, 22 Aug 2011 07:41:00 +0100

Sunnmørsposten intervjuet i 2010 Carla som mange kjenner fra foreningen.

Artikkelen åpner med:

Lenge skjulte han trangen til å kle seg om til kvinne. I dag er han glad for at han tidlig delte hemmeligheten med sine kjære.

Kristin Maridal Publisert: 30.05.2010 kl. 13:09

Jeg er født med en gave som jeg ikke har valgt

I mer enn femti år har han skjønt at han er annerledes. Lenge skjulte han trangen til å kle seg om til kvinne.

I dag er han glad for at han tidlig delte hemmeligheten med sine kjære og kona. Han har vært så ærlig som det var mulig. Så ærlig som omgivelsene har tålt.

– Vårt ekteskap har holdt. Min kone og mine nærmeste, både familie og venner, har godtatt meg. Slik har jeg hatt det lett som transvestitt, forteller han til Sunnmørsposten.

I grenseland

La oss kalle ham Edvard eller Elisabeth, alt etter kleskode. Skiftet gjør ham til en type «crossdresser». En som kler seg på tvers av kjønna.

Når han endrer uttrykk er stemmen den samme dype. Kroppsspråket virker ikke påtatt feminint. Det er som om han beveger seg i et grenseland mellom kjønna.

De siste åra har Edvard gått utendørs som kvinne. Ikke lokalt der han bor, et sted på Sunnmøre. Men i større byer i Norge.

– Det er ikke enkelt å stå fram som transe. Jeg er meg sjøl, ingen parodi. Jeg er født med en gave som jeg ikke har valgt, mener han.

Støtter ektemannen

På Karl Johan kan ekteparet gå sammen som kvinner. Men i Ålesund er det uaktuelt. Kona vil ikke se ektemannen offentlig i kvinneklær i sona der de bor. Likevel støtter hun mannen sin. Hans trang til å kle seg som dame var verre å akseptere i starten.

– Jeg er ikke lurt. Edvard var åpen om denne siden ved seg sjøl tidlig. Ja, før vi giftet oss. Men ord som transvestitt fantes ikke da. Vi skjønte knapt hva det innebar, verken han eller jeg, forteller kona.

Les artikkelen på nett her: Sunnmørsposten

Les hele artikkelen i pdf-format her:

Reportasjen er gjengitt med tillatelse fra Sunnmørsposten.

Profilerte transer: Aker og Jannicke får utmerkelse

Fri, 19 Aug 2011 15:19:00 +0100

Under skeive s�rlandsdager fikk Aker MH og Jannicke Sommer Eklund tildelt homofrydprisen 2011.

Jannicke er kjent fra b�de "Jentene p� Toten" og fra profilartikler p� nettet og her hos oss. Hun er ogs� med i Marion Arntzens bok "mann er da kvinne". Skeive s�rlandsdager arrangeres av LLH S�rlandet.

Fra artikkelen i Fedrelandsvennen sakser vi:

KRISTIANSAND: - Selskapet viste med �penhet og klokskap, i behandling av en medarbeider utenfor heteronormen, at selskapet er inkluderende, og mener alvor med ord som mangfold og likeverd, siterer Lene T�nnesen juryens begrunnelse.

T�nnesen er leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner S�r, og i kveld delte hun ut den todelte prisen under �pningen av Skeive dager p� Christianholms festning i Kristiansand. Det er en stund siden sist Homofrydprisen er delt ut, og den har aldri v�rt todelt eller gitt til en bedrift f�r.

- Jeg f�ler at jeg er litt stolt over denne bedriften som er s� romslig, og tenker at det jeg er mest stolt av ikke er selve prosessen, men at Jannicke fortsatt jobber og trives her. Det sier noe om arbeidsmilj�et, sier personalsjef Bj�rg Hansen i Aker MH. Hun mottok prisen p� vegne av bedriften i kveld.

- Hvordan f�r du som personalsjef det til � skape et slikt inkluderende arbeidsmilj�?

- Det er en kultur som er bygd gjennom mange �r siden Martitime Hydraulics var liten. Det er plass for alle, det er en romslighet for ulike kulturer, ulik bakgrunn, og vi klarer � skape et fellesskap for alle.

- Hvordan?

- Vi er bevisst p� det. Vi formidler det i lederkurs, cross cultural awarenesss-kurs (kurs i kulturell bevissthet, red. anm) og tydelige meldinger ut i organisasjonen om at vi skal lage rom for alle. Vi tror det l�nner seg, ogs� �konomisk. Vi tror vi blir mer effektive og klarer � holde p� folk og kompetanse, sier hun.

Jannicke Sommer-Eklund blir nesten litt r�rt n�r hun h�rer juryens begrunnelse:

�Jannicke tildeles prisen for sin uredde og offentlige rolle som foregangskvinne for menneskers rett til � v�re seg selv.�

- Jeg har jo ikke gjort noe spesielt. Det er jo en pris for � v�re seg selv, men det er jo en �re, sier hun.

Det var senh�stes i 2007 hun fortalte sjefen sin at hun hadde skiftet kj�nn fra mann til kvinne. Hun fikk beskjed om at �dette takler vi�.

- Og det har de gjort, det har ikke v�rt noe forskjell i det hele tatt for meg f�r og etter kj�nnsskiftet, sier hun og mener prisen handler om et inkluderende arbeidsliv.

Les hele artikkelen hos Fedrelandsvennen...

Fakta og samfunn: Angriper ny LHBT-Lov

Wed, 03 Aug 2011 11:51:00 +0100

Dag Øystein Endsjø fra Menneskerettsalliansen går til kraftig angrep på den nye diskrimineringsloven som nettopp er blitt lansert.

Han skriver i sin kronikk i Dagbladet følgende:

Likestillingsminister Audun Lysbakken liker å kalle seg homominister. Han framstiller seg selv som alle homoers venn og har akkurat oppdaget at også transpersoner er hyggelige folk.

SV skal ha stor ære for å ha lansert felles ekteskapslov i Stortinget i 2004, men dette begynner å bli veldig lenge siden. Som likestillingsminister har Lysbakken derimot direkte motarbeidet homolikestilling, mens han synes det er helt greit at SV-ministrene i andre departementer gir fullstendig blanke i både homoer og transpersoner.

Hvis homominister skal være en hedersbetegnelse, er det vanskelig å se hvordan Lysbakken fortjener den.

Lysbakken brukte homodagene i Oslo som anledning til å erklære at han har torpedert et lenge eksisterende lovarbeid for full likestilling mellom seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk og andre diskrimineringsgrunnlag.

Stolt som en hane erklærte Lysbakken i stedet at det skulle bli en egen homo- og transdiskrimineringslov, selvfølgelig uten å presisere at dette vil bli en annenrangs lov, med mindre vern enn den eksisterende [kjønns]likestillingsloven.

Også funksjonsevne, etnisitet, alder vil fortsatt ha et annenrangs vern i loven, mens andre diskrimineringsgrunnlag utelates fullstendig.

Den direkte foranledningen for Lysbakkens homosvik synes å være sterkt press fra LO og et par mindre kvinneorganisasjoner, som slett ikke ønsker at andre diskrimineringsgrunnlag skal få like sterkt vern som kjønn.

Det mer grunnleggende problemet er at Lysbakken ikke klarer å se at diskriminering er et generelt fenomen, at det er like alvorlig uansett på hvilket grunnlag man blir diskriminert.

Les hele kronikken hos Dagbladet.no...

Les omtale av Lysbakkens lansering av loven på Blikk.no...

Fakta og samfunn: Norge får kritikk for å mangle transrettigheter

Wed, 18 May 2011 19:58:00 +0100

I følge ILGA når ikke Norge opp på deres indeks for LHBT-rettigheter mye på grunn av at vi har store mangler knyttet til rettigheter for transpersoner og kjønnsidentitet. Norge får spesielt kritikk fordi det kreves her sterilisering for å anerkjenne en persons kjønn.

Nettstedet Homonytt.no referer til en artikkel hos qx.se og skriver:

Hva mangler så Norge på en toppscore?
- antidiskrimineringsparagraf knyttet til seksuell orientering i Grunnloven
- antidiskrimineringsparagraf knyttet til kjønnsidentitet i Grunnloven
- antidiskrimineringsparagraf for kjønnsidentitet knyttet til varer, tjenester og arbeidsliv
- rett til å få sitt kjønn juridisk anerkjent uten å gjennomgå full kjønnskorrigerende kirurgisk behandling
- hatkriminalitetsparagrafer knyttet til kjønnsidentitet

Norge får minuspoeng for én ting, nemlig at transpersoner ikke får juridisk anerkjennelse for sitt kjønn uten å gjennomgå obligatorisk sterilisering.

Les mer:

(Foto ILGA)

Fakta og samfunn: Esben Esther P. Benestad klager til Helsetilsynet

Fri, 06 May 2011 14:02:00 +0100

Esben Esther Pirelli Benestad
Lege, Familieterapeut IAP,
Spesialist i klinisk sexologi NACS
Førstelektor UiA.
Ordbruk AS/Grimstad MPAT-Institutt,
Storgaten 42, 4876 Grimstad.

Til Helsetilsynet i Aust Agder
Ved fungerende fylkeslege Elisabeth Bakke, Serviceboks 606 NO -4809 Arendal

Om Helsetilsynets og Rikshospitalets overgrep mot pasienter og helsearbeidere.

Helsetilsynet som inkvisisjon.

Helsetilsynene i Norge har lisens til å frata høyt utdannete helsearbeidere deres arbeid og yrke.

Dette fungerer antakelig når helsearbeidere har handlet overgripende, gjort alvorlige feil, eller utvist så dårlig skjønn at pasienter/klienter har blitt skadelidende. I de tilfellene vil de skadelidte se seg tilfredse med helsetilsynenes virksomhet.

Helsetilsynene jobber uten krav om sakkyndighet i forhold til den eller de helsearbeidere som ”etterforskes”. Ettersom helsevesenet er oppdelt i svært mange ”avdelinger”, og det innenfor disse avdelingene finnes en rekke spesialområder, kan det lett hende at helsetilsynet kommer til å vurdere forhold hvor de har minimal eller ingen kompetanse.

Ikke desto mindre vil et helsetilsyns ”avgjørelse” være endelig. Den kan ikke ankes noe sted, og den kan altså innebære at en eller flere mister sitt livsgrunnlag.

Dette står i motsetning til institusjoner som det alminnelige rettsvesenet, barnevernet og NAV, hvor det finnes ankemuligheter bak enhver avgjørelse.

Helsetilsynet ”skal medvirke til at helsetjenesten drives på en faglig forsvarlig måte, og at svikt i tjenesteytingen forebygges.”

Det er Helsevesenet som har det egentlige tilsynet med helsa i Norge. Helsetilsynet er et helsevesentilsyn, som, slik jeg og en del andre har erfart det, ikke setter fokus på om en gitt behandling har vært riktig, men om man har fulgt byråkratiske retningslinjer. Det viktigste, kan man si, er ikke om man hjelper eller redder pasienten/klienten, men om man kjører på riktig side av veien.

Forståelse av fenomenet ”trans”.

I alle samfunn vil det alltid være noen som på forskjellige måter framstår – og/eller opplever seg forskjellig fra det som er vanlig. Noen ganger dreier denne forskjelligheten seg om kvaliteter vi knytter til kjønn.

De fleste av dem som framstår og/eller oppfatter seg forskjellig fra andre på området kjønn, vil kunne finne seg til rette enten innenfor sekkebegrepet intersex, eller sekkebegrepet transkjønn/transperson. Noen ser på Transseksualisme som en diagnose man kan ”helbredes” for gjennom kjønnsbekreftende behandling.

Det er gode holdepunkter for at det undertegnede kaller transtalenter, dreier seg om medfødte potensialer, slik at flere etter hver han begynt å kalle trans fenomenene for hjerne intersex (brain intersex).

Mennesker med transtalenter vil ofte ha bruk for kjønnsbekreftende behandling.

Rikshospitalets landsfunksjon.

I Norge har Rikshospitalet det som kalles Landsfunksjon når det gjelder behandling av dem de selv diagnostiserer som ”Transseksuelle” (F64.0). De som ikke diagnostiseres som F64.0 på Rikshospitalet, enten fordi man der er uenig i deres oppfatning av seg selv, eller de selv enten ikke vil til Rikshospitalet eller ikke oppfatter seg som F64.0, får ikke noe tilbud om kjønnsbekreftende behandling i det hele tatt.

Når man ser på andre landsfunksjoner i Norge, vil se at de krever mye spesialisert utstyr i tillegg til spesialiserte helsearbeidere. Så nær som den kjønnsbekreftende kirurgien, krever ikke kjønn bekreftende behandling så spesialiserte helsearbeidere at det er nødvendig med en landsfunksjon. Transkompetente tereapeuter i samarbeid med transkompetente leger, for eksempel allmennleger, kan forsestå behandligen fram til kirurgien.

Internasjonale standarder for behandling av mennesker innenfor transspekteret:

Det finnes en internasjonal organisasjon som heter World Association for Transgender Health (WPATH). Transgender betyr hele spekteret mellom det som kan kalles transvestitt, til tokjønnet, til transgenderist, til kjønns skeiv, til heltidstrans, til uspesifisert trans, til bare trans, til transseksuell m.fl. Disse forskjellige transformene kan ikke sies å ligge på en linje, snarere i et stort felt. En fellesbetegnelse, eller ”sekkebetegnelse” på alle transvariasjonene er ”transperson”. Overgangen mellom de forskjellige transutgavene er flytende. På engelsk kalles dette ”the transgender spectre”. Organisasjonen WPATH er bygget opp av representanter for mange faggrupper, alle involvert i å utvikle behandlings- omsorgs- og oppfølgingstilbudene til dem som oppfatter seg- og framstår som kjønnsuvanlige. I WPATH har man utviklet Standards of Care (SOC). Disse behandlingsstandardene oppfattes av de fleste transkompetente behandlere som ”gullstandarden”. Den er i stadig utvikling.

Mange transpersoner opplever seg ikke som transseksuelle, og en del transseksuelle ønsker ikke full hormonell og kirurgisk behandling. Standars of care åpner for dette, idet man sier at noen trenger bare å fjerne brystene, noen trenger bare hormonbehandling, noen bare skjeggfjerning osv.

I Norge har det vært slik at bare de som har fått diagnosen ”transseksualisme F64.0” har fått tilbud om behandling. De andre, hvis behov er like sterke som de transseksuelle sine, får ingenting. Det er disse personene dette skrivet dreier seg om, ikke de som faktisk får diagnosen F64.0, og den behandlingen de ønsker.

Rikshospitalet og de internasjonale behandlingsstandardene:

Landsfunksjonens utøvere på Rikshospitalet følger ikke SOC. Rikshospitalet har da også et stort antall klagesaker på seg fra transpersoner , deres pårørende og fra en rekke behandlere .

Rikshospitalet avviser ganske uforutsigbart mange som opplever seg transseksuelle, og mange andre transseksuelle vil ikke dit, fordi de er redde for hva de kan komme til å møte der. Et økende antall transseksuelle kjøper hormoner over internett og søker kirurgisk behandling i utlandet.

Behandlingskvaliteten på Rikshospitalet:

Rikshospitalet har ikke bare operert utenfor SOC, de har også utvist uhyre dårlige skjønn og hatt begrenset evne til hva vi kan kalle anstendig menneskelig opptreden. Summen av all svikten ved Rikshospitalet har avstedkommet ikke bare mange klager, men også er en rad av personer i svær krise som ikke har hatt noe formalisert sted å henvende seg. Psykiatrien har generelt ingen kompetanse på dette området.

Et lite studium av psykiatrisk faglitteratur og en del program fra psykiatriske kongresser, vil vise enhver at det ikke er i psykiatrien kunnskapen befinner seg på dette området. Gjør man et liknende studium på sexologisk litteratur og sexologiske kongresser, vil man finne at det er her innsikten og interessen er.

Hvor kan de avviste få hjelp?

Mange av de som nærmest kastes ut i det store intet ,etter mer eller mindre ublide møter med Rikshospitalet i sin særdeleshet eller psykiatrien i sin alminnelighet, kommer til undertegnede. Her blir de mottatt og behandlet i samsvar med SOC. De får faglig forsvarlig behandling, omsorg og oppfølging, basert på mine kvalifikasjoner, som på dette området er svært omfattende. Jeg er i løpende samarbeid med andre transkvalifiserte terapeuter. Vi har etablert en gruppe, hvor enkeltsaker blir vurdert. Dette er faglig nyttig, og det gir klientene sikkerhet for å være tatt på alvor av kyndige fagpersoner.

Helsetilsynets inkvisitoriske behandling av undertegnede:

Siden 2004 har undertegnede tre ganger vært vurdert av Helsetilsynet. En gang fant de meg ”skyldig”, de to andre gangene fant de at jeg ikke hadde gjort noe galt. Ingen av uttalelsene/avgjørelsene bortsett fra den første, bærer bud om at de som har utført dette arbeidet, har innsikt i fagområdet kjønn/trans. Dette på tross av at de har brukt måneder og år på sin del av jobben. Min virksomhet er vurdert, uten at noen sakkyndig person har vært inne i bildet, og resultatet er endelig.

Jeg kjenner dessverre graverende tilfeller hvor kolleger har blitt fradømt alle rettigheter, uten at verken sakkyndige eller hva vi kunne kalle ”forsvarere” har vært inne i bildet. Det er godt og viktig at pasienter i Norge har rettigheter. Det ville være fint om helsearbeidere også hadde det. I det nåværende system er vi rettsløse.

Klienter som opplever seg som transseksuelle, men som likevel avvises fra Rikshospitalet, har heller ikke adgang til second opinion. Både de og jeg styres altså av systemer med all makt, mens vi selv har ingen.

Det skulle være lett å se at dette kan gå helt feil.

Helsetilsynets avgjørelse i den siste saken mot undertegnede, sak nr. 2009/3382 / LSA (avgjørelsen ble mottatt av undertegnede medio april 2011):

Helsetilsynet er ikke oppdatert:

Helsetilsynet er uklare og muligens uforstående, uvitende eller ikke oppdaterte hva angår blant annet:

Det som før hette GID – klinikken, heter nå ”Seksjon for Transseksualisme” heretter SfT. Navneendringen fant sted for ca. ett år siden.

Helsetilsynet bruker begrepet ”kjønnsbekreftende behandling”. Det er et godt begrep, skapt av undertegnede og psykolog Elsa Almås som en erstatning for det tidligere: ”Kjønnskifte behandling”.

Ingen skifter kjønn. De søker bekreftelse for det eller de kjønn de måtte oppleve seg i besittelse av. Det er imidlertid høyst uklart for undertegnede om Helsetilsynet har satt seg inn i hva kjønnsbekreftende behandling kan innebære.

Behovene for kjønnsbekreftende behandling, kan samles under overskriften: ”Jeg trenger å få justert kroppen min, slik at den kan bli et sted der det er godt for meg å bo”. For oss som jobber i dette feltet, er det åpenbart at disse justeringene er helt nødvendig for disse personenes helse, noe jeg har tenkt at det var Helsetilsynets oppgave å tilse.

Helseskadelig tidsbuk:

Helsetilsynet har brukt nærmere to år på å finne ut at jeg ikke har gjort noe galt. Brevet med ”avgjørelsen” som jeg får i den anledning, ender med å si at Helsetilsynets avgjørelser er endelige, og jeg tillater meg å føye til: uansett hvordan de måtte være. Det hjelper lite at Helsetilsynet sterkt beklager den svært lange saksbehandlingstiden, ettersom dette hele tiden har vært smertefullt for meg og faktisk også for mine klienter. Det gjør saken enda verre at produktet deres fremstår som det gjør.

Et uttrykk sier: ”Det er først når jeg kan kjenne at du forstår hva du har påført meg, at jeg kan akseptere din beklagelse for det du har gjort”.

Jeg vil be dere lene dere tilbake et øyeblikk og tenke dere i mitt sted:

I hele den perioden helsetilsynet har ”overvåket meg”, har jeg ukentlig blitt oppsøkt av fortvilte klienter med ulike typer transtilstander, som dels i forhold til internasjonale standarder (SOC), og dels i forhold til alminnelige retningslinjer for faglig og menneskelig opptreden, har vært feilbehandlet og mishandlet ved Rikshospitalet.

Når jeg skriver til SfT for å få utfyllende opplysninger om disse klientene, får jeg intet svar. Når jeg skriver til SfTs overlege et nivå ”høyere opp” og spør om dette er slik det skal være, får jeg heller ikke svar. Jeg synes ikke å eksistere for dem. Når jeg klager dette inn for helsetilsynet, finner de at SfT ikke gjør noe galt. Når jeg spør om kompetansen til dem som gjør denne vurderingen av SfT, er svarene unnvikende. Når jeg påpeker at det faktisk er sexologien som både interesserer seg for og skriver om de aktuelle fenomenene, møter jeg taushet.

Dersom dere kjenner på dette og opplever maktesløshet, har dere et lite tak i hvordan jeg har det, mens altså stadig nye klienter banker på min dør.

Meningsløse trusler knyttet til umulige pålegg:

Det ligger en advarsel i Helsetilsynets avgjørelse. Den sier at selv om jeg ikke akkurat nå er mistenkt for å ha gjort noe galt, har Helsetilsynet åpenbart mistanker om at jeg kommer til å gjøre noe galt, og at dersom jeg gjør det, vil denne saken, hvor jeg altså beviselig og endelig ikke har gjort noe galt, bli tatt fram igjen.

Det er ikke første gang jeg pålegges å samarbeide med SfT. Første pålegg fikk jeg etter at Helsetilsynet i alle fall delvis frikjente meg for å begått feil ved å gi pubertetsutsettende behandling til en ung jente med en transseksuell historie. Den gangen var det SfT som anklaget meg og kalte dette ”feil medisinsk behandling”. En behandling de for øvrig selv satte i gang med ca. 1 1/2 år senere, uten å følge retningslinjene fra Genderklinikken i Amsterdam. Ettersom SfT heller ikke den gangen svarte på mine henvendelser, spurte jeg Helsetilsynet hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk det rådet at jeg straks måtte si fra dersom SfT ikke samarbeidet med meg. Det har jeg gjort flere ganger. SfT har blitt frikjent av helsetilsynet hver gang. Nå skriver dere nok en gang at jeg må rette meg etter det dere kaller GID. Det kjennes uvirkelig.

Primum nihil nocere – først og fremst aldri skade – er et terapeutisk credo. Det ville være fint om dere lente dere tilbake og kjente etter hvordan dere tror det kjennes for en behandler å pålegges noe den behandleren med massiv støtte av andre behandlere ,vet ville skade klientene? Dersom dere kjenner at det vil være svært vanskelig å respektere pålegget, vil dere ha et tak på hvordan dette kjennes for meg. Dersom dere samtidig tenker på at jeg vet at dersom jeg gjør det som er rett, vil jeg bli fratatt retten til å praktisere, vil kanskje dette ta enda sterkere fatt i dere.

Jeg tror det er svært farlig at personer som gis så stor makt over andres liv og helse, slipper å stå til ansvar for konsekvensene av sine avgjørelser.

Helsetilsynet tar ikke hensyn til menneskers helse:

Jeg oppfatter at selv om SfT, produserer et løpende bånd av uhelse, er det Helsetilsynets oppgave å ivareta det eksisterende systemet, selv om det på svært alvorlige vis måtte gå ut over både mine klienters og min egen helse.

Det er påfallende at vi, mine klienter og jeg, alle står overfor systemer med total og endelig makt, hvor elendig arbeidet deres enn måtte være. Gi dere tid til å tenke på hva dere ville gjort, hvor dere ville gått, om deres liv og yrkesliv hadde blitt krenket på samme måte. Om dere opplever graverende maktesløshet, har dere fått en flik av poenget.

Jeg spør og jeg forventer svar: Hvor skal vi henvende oss vi som skades av et system hvor det synes å være makta, ikke helsa som rår?

Personer uten formell klagerett for tilgang til sensitive opplysninger:

Personer som ikke har formell klagerett (for eksempel voksne personers ”avsatte” foreldre), kan tas til følge i Helsetilsynet. De får kopi av brevet jeg selv mottar. Et brev som er breddfullt av opplysninger som skulle være beskyttet av taushetsplikten.

Jeg har ved flere anledninger klaget til Helsetilsynet på vegne av klienter som selv har vært redde for å klage, fordi de mente SfT ville hevne seg på dem og ikke gi dem det de ønsket. Alle mine klager har blitt avvist, fordi jeg ikke har formell klagerett – klientene må klage selv. Jeg vil ha svar på hva som er bakgrunnen for denne forskjellsbehandlingen? Hva er det som gjør at personer den aktuelle klienten selv har forkastet, gis klagerett og innsyn, mens jeg, som klienten har festet tillit til, ikke får klage på hennes/hans/hins vegne?

Det er et økende fokus i helsevesenet, ikke bare på den velsignede placebo effekten, men også på den forbannende nocebo effekten. Nocebo gjør oss syke. Effekten er smerteforverrende og sykdomsforlengende. Nocebos viktigste grunnlag er utrygghet og usikkerhet i forhold til helsevesenet evne og vilje til å høre og forstå. Det Helsetilsynet har foretatt seg i forhold til det store antall klagesaker på SfT, er en oppskrift på nocebo. Mine og andres klienter og andre terapeuter i tillegg til meg mister tillit, ikke bare til SfT, men også til Helsetilsynet.

Faglig uenighet?

Helsetilsynet mener at SfT representerer ”gullstandarden” for behandling av transseksualisme, at det foreligger faglig ”uenighet” mellom undertegnede og SfT, og at det er denne uenigheten som skaper samarbeidsproblemene.

Det finnes, som beskrevet, standarder for hvordan forholde seg til problemstillinger rundt transkjønn. De standardene er det nærmeste vi kommer en gullstandard.. Dersom dere henter standarden fram fra hjemmesidene til World Professional Association for Transgender Health (WPATH), og deretter lener dere tilbake og lester dem nøye gjennom dem, vil dere se at jeg følger dem, mens SfT altså ikke gjør det. Likevel går SfT stadig fri, mens mine klienter og jeg må unngjelde. Det dreier seg altså om at SfT er i utakt med internasjonale retningslinjer, ikke om en uenighet mellom dem og meg.

I mine mest depressive øyeblikk undrer jeg på om noen i Helsetilsynet har noe personlig imot meg, at de rett og slett gjerne vil ha meg vekk, slik at jeg ikke skal forstyrre deres verdensbilde, men jeg slår det fra meg. Så elendig kan det da ikke være (?)

Jeg vil at dere lener dere tilbake og tenker: Dersom analysen hadde vært rett, at det hele faktisk dreide seg om faglig uenighet mellom SfT og meg, ville Helsetilsynets holdninger og handlinger være egnet til å løse denne konflikten til det beste for de aktuelle klientene?

Helsetilsynet tar feil av diagnoser:

Helsetilsynet synes å mene at den aktuelle klienten er diagnostisert som F64.0 Transseksualisme. Det er feil. Vedkommende har ved Rikshospitalet fått diagnosen F64.9 – (uspesifisert kjønnidentitetsfortyrrelse ), som ligger utenfor Rikshospitalets landsfunksjon. Ingen av de andre klientene jeg har vært anklaget for ikke å samarbeide med Rikshospitalet om, har hatt diagnsoen F64.0. Det er derfor allerede i utgangspunktet feil å pålegge meg samarbeid med SfT.

Klienter som får diagnosen F64.9 ved SfT, blir vanligvist bryskt avvist, men i akkurat dette tilfellet har man valgt, på det offentliges regning, å utføre kostbar, men ikke fullstendig behandling. Behandlingen var heller ikke den pasienten selv ønsket.

Avslutning:

Mye er kommentert, utdypet og forhåpentlig gjort forståelig. Det er mitt håp at mange leser, og at noen på sine forskjellige vis griper fatt i alt eller noe av hva jeg har beskrevet.

For egen del spør nok en gang hvilken bakgrunn de har som tillegges endelig makt til i ytterste konsekvens å frata meg min lisens og mine klienter sin behandler?

Kan de sine ting, er de faglig oppdaterte, har de i det hele tatt bakgrunn for å gjøre den jobben de er satt til?

Er det tenkelig at de mister sin profesjonalitet når de blir stillet overfor provoserende behov fra en klientgruppe de ikke kjenner,? Fenomenet er i så fall velkjent

Jeg opplever i alle fall svikten omfattende og fatal.

Det er ille i en situasjon hvor Helsetilsynene og Rikshospitalet har all makt, mens de berørte har ingen.

Hilsen
Esben Esther Pirelli Benestad
Spesialist i klinisk sexologi NACS
Førstelektor sexologi, UiA

Kopi til:

Statens helsetilsyn,

Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo. Telefon 21 52 99 00, e-post: postmottak@helsetilsynet.no

Pasientombudet,

Ragnvald Blakstadsvei 1, 4838 Arendal

Sosial og Helse direktoratet,

PB 7000 St. Olavs plass/Universitetsgata 2, 0130 Oslo

Sosial og Helse departementet,

Justisdepartementet,

Barne- og likestillings departementet.

Akersgata 42,

0180 Oslo

Sivilombudsmannen.

Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo

Diskrimineringsombudet post@LDO.no

Norsk forening for klinisk sexologi

Forening for transpersoner

Brigda Sør

Brigda Øst

LLH

VG

Aftenposten

Klassekampen

Instituttstyrer Tor Ivar Karlsen, Universitetet i Agder

Advokat Paul Rynning,

Abraham Bergesvei 3

4560 Vanse

Dr. Med. Brynjar Landmark, Nasjonalt Kunnskapssenter for

Helsetjenesten, Pilestredet Park 7a, 0131 Oslo

Grimstad 010511

Fakta og samfunn: Selvbestemt kjønn i Portugal

Tue, 12 Apr 2011 08:16:00 +0100

En ny kjønnstilhørighetslov trer nå i kraft i Portugal!

Er du er portugisisk statsborger, over 18 år og har en bekreftelse fra lege eller psykolog kan du få byttet juridisk kjønn. Nå kreves det ikke strerilisering eller risikofylte operasjoner for å få lov til å leve som den man er.

Dette viser at flere land i nærheten av oss innfører nye lover og regler som er mer i tråd med de menneskerettigheter vi kjemper for i alle andre land.

Det er nå på tide at de Norske myndigheter våkner opp og reviderer våre lover, regler og praksis. Vi har mye å ta tak i både med kjønnsbestemte personnr og eksplisitt beskyttelse mot diskriminering for å nevne det mest nærliggende.

På nyhetssiden refererte vi også nettopp til EU's kartlegging av nåsituasjonen for transspørsmål i alle medlemslandene. Det gjennomføres flere studier for å se om vi i Norge og andre vestlige land virkelig følger de rettigheter vi kjemper for at andre skal gjennomføre. Og det viser seg at spesielt på trans-området er vi svært langt unna. Du kan lese mer om dette her:

http://yogyakartaprinciples.org/principles_en.htm

Vi ser at svært mye skjer på dette området internasjonalt og det må også påvirke oss ganske snart.

Les mer om Portugals nye lov på:

http://www.qx.se/samhalle/17043/ny-konstillhorighetslag-i-portugal

Illustrasjonsfoto fra Oslo Pride som markerer en måte å kjempe for transrettigheter. Nå ser vi oftere og oftere at dette også kjempes gjennom på et enda bredere plan og med tilgang på bestemmende og lovgivende myndigheter. I stadig flere internasjonale organisasjoner, land, lovverk og praksis ser vi at transområdet behandles spesielt - og gode løsninger finnes.

Fakta og samfunn: Hvor mange er vi?

Sat, 09 Apr 2011 11:34:00 +0100

En ny rapport fra the Williams Institute ved UCLA er utgitt og den førsøker å analysere og vise hvor mange som tilhører LHBT-gruppen.

Motivasjonen for denne analysen er som de sier at det å forstå størrelser er det første skrittet i det å forstå hvem som er i LHBT-gruppen.

Den sier det er spesielt vanskelig å anslå størrelsen på transbefolkningen. De skriver i innledningen:

Defining the transgender population can also be challenging. Definitions of who may be considered part of the transgender community include aspects of both gender identities and varying forms of gender expression or non-conformity. Similar to sexual orientation, one way to measure the transgender community is to simply consider self-identity. Measures of identity could include consideration of terms like transgender, queer, or genderqueer. The latter two identities are used by some to capture aspects of both sexual orientation and gender identity.

De har videre en forklaring på hva andre har vurdert samt hvorfor de ender på sine konklusjoner. I rapporten brukes tallet 0.3% av befolkningen som et nøkkeltall for hvor mange som er transpersoner. I Norge vil dette i så fall ende opp med 15.000 personer. Men som det står tidligere er kanskje utfordringen først og fremst å definere hvem som bør inkluderes i grupen som gir dette tallet.

Tallfesting, størrelsesdiskusjon og usikkerhetsfaktorer er også omtalt i FTPN's brosjyre som du kan finne her...

Om slike studier eller tellekriterier overhodet er interessant, om det er riktig og hva vi kan bruke dette til får være opp til hver og en, men alle er velkommen til å diskutere dette og andre ting i våre forum.

Du kan lese hele rapporten her: http://www2.law.ucla.edu/williamsinstitute/pdf/How-many-people-are-LGBT-Final.pdf

Profilerte transer: Menn som også er kvinner

Tue, 22 Mar 2011 17:40:00 +0100

Bladet "Vi over 60" har en artikkel om Jeanette Solstad på, Beate Bjerkli og Reidun Cambell sine sider. Den kan du kan lese her:

http://viover60.no/oss-imellom/mellom-mennesker/menn-som-ogs-er-kvinner.html

Vi sakser fra innledningen som handler om Jeanette:

Menn som også er kvinner

De het en gang John, Karl Erik og Truls. I dag heter de Jeanette, Beate og Reidun. Møt tre sterke og bevisste menn som våger å være det de føler de er: kvinner.

Da John Remø (62), alias Jeanette Solstad i Oslo, første gang møtte Kristin Skorpen (67), var han/hun raskt frempå med å fortelle «Jeg er transperson». – Jeg bakket ikke ut, sier Kristin. – Jeg hadde jo truffet en fabelaktig flott mann. Fra vår første stund sammen var jeg innstilt på å godta han som den han var. Nå har vi levd et lykkelig og utfordrende samliv i hele 23 år.

John var bare fem år da han oppdaget at han ikke var som andre gutter. – Jeg ønsket å gå i jenteklær, men samtidig elsket jeg også å være gutt. Da mor oppdaget at jeg ville kle meg som jente, ble det raskt lagt ned forbud. Vi bodde i en vestlandsbygd. Den som utmerket seg her fikk kjørt seg. Det var nok redselen for Bygdedyret som lå bak forbudet.

Johns jentedel gikk «under jorda». – Men jeg hadde hele tiden behov, og et sterkt ønske om å være lik jentene. Resten av oppveksten benyttet jeg hver eneste mulighet til å kle meg om, og jeg må si jeg var veldig initiativrik og oppfinnsom.

Hvordan overleve? – Jeg hevdet meg på mange andre måter, fortsetter Jeanette. – Jeg var skoleflink, jeg hang med i idrett, jeg var musikalsk, spilte og opptrådte. Veldig tidlig sa jeg til meg selv: «OK, det er slik jeg er.» Og siden jeg ikke er så veldig mislykket ellers i livet, tenkte jeg, kan det ikke stå så dårlig til. Ti år gammel slo jeg opp i et leksikon og leste om transvestitter. Jeg fant at de hadde en sykelig trang til å kle seg som det motsatte kjønn. Men jeg nektet å godta at dette var en sykdom. 1 februar 2010, 51 år senere, fjernet Helsedirektoratet endelig transvestittisme fra sykdomslisten.

John har i dag et spennende yrke som statslos. Han tok utdannelsen på Sjøkrigsskolen. I 1982 avsluttet han sin karriere i Sjøforsvaret som ubåtsjef og som ansvarlig for utdanningen av nye ubåtsjefer.

23 år gammel giftet han seg første gang uten å fortelle at han var transeperson.

– Det var et tåpelig trekk. Min kone fant kvinneklærne i en skipssekk gjemt unna i kjellerboden. Hun fikk sjokk og lurte på hvem klærne tilhørte. Jeg forklarte alt, og regnet med at hun ville skilles. Men hun ble faktisk lettet da hun fikk vite sannheten, og vi fortsatte å være gift. Vi kommuniserte imidlertid dårlig. Hun trodde jeg ville slutte å kle meg om, og jeg trodde hun ville akseptere meg fullt ut. Vi fikk en sønn, som vi begge ønsket oss veldig. Hun var glad i meg som mann, men orket meg ikke i kvinneuttrykk. Vi ble enig om at skilsmisse var den beste løsningen. Det ble en vanskelig tid. Jeg hadde bedratt henne i mange år fordi jeg ikke våget å fortelle sannheten. Gjennom skilsmissen fra min kone, fikk jeg også bekreftet at ingen ville ha noe med meg å gjøre om sannheten kom for en dag.

Les hele artikkelen inkl Beate og Reidun på: http://viover60.no/oss-imellom/mellom-mennesker/menn-som-ogs-er-kvinner.html

Reidun og Jeanette var også på Dagsrevyen, og innslaget kan sees her: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/136546/

Fakta og samfunn: Bedring i Canadas forsvar, kommer Norge etter?

Tue, 22 Mar 2011 16:41:00 +0100

Det canadiske forsvaret har kommet med retningslinjer for hvordan transseksuelle skal kle seg. Nå gjenstår det å se hvordan det norske forsvaret vil følge opp for transkjønnede og andre som lever med ulike kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter. Se National Post...

Nettstedet homonytt.no skriver: ...De skal følge dresskoden til sitt “target gender”, sier reglene. Reglene har imidlertid irritert noen som mener at forsvaret har viktigere ting å holde på med, når de kriger i Afghanistan. Det er imidlertid noe uklart hvorfor et uklart uniformsreglement skal være en fordel for forsvarsevnen…

Det som blir spennende å se er hva det norske forsvaret gjør med sine regler og sine etiske retningslinjer. Hvordan defineres kjønn i forhold til forsvaret? Kan (eller bør) forsvaret kunne forkjellsbehandle på grunn av kjønn, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet? Og i så fall: hvilket kjønn skal vi defineres som? Hvem kan definere det? Eller vil vi tilbake til den tiden i forsvaret da menn måtte ha 5mm lengde på håret og kvinner ikke kunne være stridende?

Det er viktig at forsvaret selv også står for de samme verdiene som de er satt til å forsvare. Det norske forsvaret har tilpasset seg kvinner og dekker gjennom etiske retningslinjer i tillegg ulike legninger og etnisitet. Men de mangler ennå å være tydelig og dekke trans som en egen gruppe.

Forsvarets etiske retningslinjer dekker kun tradisjonelle formuleringer om kjønn, legning og etnisitet men burde også dekke begrepene kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet slik at dette ikke må tolkes inn i regelverket.

Det vil være et for stort krav til hvert enkelt avdelingsbefal å forstå transproblematikk når man skal behandle sitt personell. Og det er en for stor belastnig for en transperson å måtte føre sin sak med juridiske tolkninger i hvert enkelt tilfelle.

Dessuten ser det også ut til at uniformsreglementet og andre spesialordninger for kvinner er modent for en oppgradering fra 70-årenes kvinnesyn. -Både for vår og alle andre kvinner i forsvarets del. Når skal f.eks. grensen gå for at man inkluderes i gruppen kvinne eller mann i forsvarets reglement? Er det ved endring av personnummer? Krever det operasjon? Og i så fall hvordan blir det med den som er pålagt å bevise at man kan fungere i kvinne- eller mannsrollen før en videre vurdering kan tas?

Vi så at Espens historie endte bra (se nyhetssak..), men det var først etter en vurdering av legen på sesjon. Og det virket som om de var svært usikre på om dette ville gi noen problemer. Er det noen som kjenner igjen holdningene i forhold til homoseksuelle i forsvaret på tidlig 80-tall her?

Vi ser at problemstillingene og argumentasjonen mot transpersoner i forvaret også er svært lik den argumentasjonen som ble brukt mot kvinner i forsvaret på 70-tallet. Heldigvis vant fornuften den gang og vi får håpe at det skjer nå også for vår sak.

Det er inspirerende å se at en god forsvarsalliert tar dette skrittet nåog vi håper det vil påvirke også det norske forsvaret.

Les mer om saken i Canada her:

National Post...

Fakta og samfunn: På jobben: En skeivere fagbevegelse

Tue, 22 Mar 2011 07:25:00 +0100

Nettstedet FriFagbevegelse skriver om fagbevegelsens fokus på skeive personer i arbeidslivet og hva som nå gjøres for å skape et mer inkluderende arbeidsliv. De skriver i innledningen:

Ikke alle er streite. Noen er skeive, det vil si lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner. Det bør verden være klar over, mener Anna-Sabina Soggiu i FO-ledelsen.

Hun ønsker at mangfoldet i befolkningen skal bli bedre reflektert på arbeidsplassene og vil gjerne ha innspill fra medlemmene om hvordan det kan gjøres.

– Ved ansettelser er det viktig å ha et bevisst forhold til at sammensetningen av ansatte skal reflektere befolkningen som helhet, både når det gjelder etnisitet, kjønn og seksuell orientering, sier Soggiu.

Nå vil hun ha fram gode tiltak på området. Hun er overbevist om at de finnes.

Du kan lese mer her...

Vi observerer at stadig flere områder i sambunnet fokuserer på LHBT og at også T-en som står for trans er med som en naturlig del i dette arbeidet. Også FPE-N er engasert i arbeid mot det offentlige og du vil finne mer informasjon om dette under informasjonen om foreningen eller ved å kontakte oss.

Transområdet er også mangfoldig og enkelte grupper innenfor trans-området er ikke like opptatt av slike rettigheter, -mens for andre av oss er det svært viktig for å kunne ha en bedre situasjon på jobben. Ikke minst ved jobbsøking. Om ikke annet så er det viktig at arbeidsplassen har kunnskaper dersom man kommer ut som LHBT-person eller dersom man har problemer med mobbing eller baksnakking (om man trodde man levte skjult).

For andre i vår gruppe er det også viktig at flere jobber for å gjøre det kjent at vi har like rettigheter som andre og at forskjellbehandling ikke skal skje.

Artikkelen refererer også til brosjyren "Åpen på jobben". Den er gitt ut fra LO i samarbeid med LLH og fokuserer på LHBT-emnet i tilknytning til jobbsituasjonen. Den har selvfølgelig en større andel av innholdet knyttet til homofile og lesbiske men den er skrevet for alle LHBT-grupper. Problemstillingene og utfordringene er de samme. Denne brosjyren er et godt hjelpemiddel for både fagforeningsrepresentanter, verneombud, ledere og LHBT-personer selv.

Du finner denne brosjyren i PDF-utgave her...

Ønsker du annet informasjonsmateriell kan du også henvende deg til foreninngen.

Profilerte transer: Eva Michelson

Tue, 22 Mar 2011 06:35:00 +0100

Eva Michelson, som mange av dere kjenner fra før, har vært fremme i media flere ganger i 2010. Hun er en flott kvinne som har vært gjennom mye, men alikvel bruker hun mye av sin tid og engasjement for andre transpersoner. Spesielt i Vestfold der hun bor.

Mediaoppslagene har vært knyttet til hennes kjønnsbekreftende operasjon som hun måtte påkoste selv i Thailand etter å ha blitt avvist av Rikshospitalet. Men gjennom artiklene får leseren muliget til å bli kjent med personen Eva og flere blir kjent med situasjonen for flere transidentiteter.

Her er et utdrag fra starten av en artikkel hos NRK Østlandssendingen:

Du er kjønnsforvirret

Transseksuelle tar sitt eget liv på grunn av Rikshospitalets strenge regler, hevder Eva Michelson. Hun betalte operasjonen selv.

Michelson ventet selv i fire år på svar fra sykehuset før hun ble avvist. To av hennes venninner tok sitt eget liv da de fikk samme beskjeden.

- De orket ikke mer og avsluttet livet sitt, forteller Michelson.

Løsningen for Eva Michelson var å dra til Thailand hvor hun ble operert på en privat klinikk. Hun betalte 100.000 kroner for operasjonen.

Les hele artikkelen på nrk.no

Eva ble også intervjuet hos Sandefjords Blad og i VG. Disse intervjuene kan du lese her: