Transhistorie

Hvor langt tilbake kan vi spore transfenomener i historien? Og hvordan har samfunnet opp i gjennom tiden tolket kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk? Hvilken betydning har kjønnskamp i dette bildet?

Er det slik at det i de tidligste sivilisasjonene var et syn på kjønnsoverskriderne som folk med innsikt og visdom som tradisjonelt-kjønnede folk ikke hadde? Var det overgangen til et mannsdrevet (patriarkalsk) samfunn med stive klasseskiller og vekt på eiendomsrett, som reduserte kvinners status og samtidig reduserte statusen til kjønnsoverskridende mennesker? Denne lille historien kan bare kaste litt lys på de historiske røttene. Historien gir forhåpentligvis næring til refleksjon over i alle fall noen av de viktige spørsmålene.

Førromerske sivilisasjoner

Mesopotamia, Assyria, Babylon m.v.

Den romerske historikeren Plutark viser til den “store mor” som en guddom med alle og ingen kjønnstrekk (dvs. intersex), hvorfra de to kjønnene ennå hadde blitt delt. Transkjønnede skildringer av “den store mor” og hennes prestinner er funnet i gamle gjenstander tilbake til de tidligste sivilisasjoner i Mesopotamia, Assyria, Babylon og Akkad. Noen historikere skildrer mann-til-kvinne- (MTF) -prestinner som anerkjent hellige. Bruk av transkjønnede prestinner var ikke bare en senere reaksjon på feminin ledelse og ærbødighet.

Midtøsten

MTF transseksuelle / Mukhannathun

I århundrer skilte muslimsk tradisjon mellom MTF transseksuelle som lever som prostituerte eller kriminelle, og de der femininitet var medfødt og som levde ulastelig. Sistnevnte ble kalt “mukhannathun,” og akseptert innenfor grensene av islam. Mukhannathun kunne verken ha relasjoner menn eller kvinner, men bare de som hadde blitt kastrert eller var utelukkende tiltrukket av menn fikk lov til kvinners selskap. Senere ble det beordret at alle mukhannathun skulle gjennomgå kastrering.

Romerriket

Marcus Aurelius Antoninus Augustus

Av de romerske keiserne, tyder historiske kilder på at bl.a. Marcus Aurelius Antoninus Augustus (keiser i år 218-222), var en transperson, sannsynligvis transkjønnet. Kilder antyder at keiseren søkte assistanse for å gjennomføre kjønnsskifte, og at hen i alle fall fikk tilpasset sitt utseende for å passe best mulig for sitt foretrukne kjønnsuttrykk.

Norrøn historie

Vikingtida

I den norrøne gudeverden var kjønnsoverskridende tro og praksis allment akseptert. Odin gjør reiser og grenseoverskridelser som overskridelser av kjønnsgrenser, hvor han midlertidig legger fra seg sin posisjon som maskulin kriger. Hans sønn Loke er et avkom av en jotun og en gudinne – altså en omvendt, kaosskapende forbindelse. Mangelen på en sosial tilhørighet synes å ha sammenheng med hans uklare kjønnsidentitet. Han er den som hyppigst er forbundet med overskridelse av skillet mann/kvinne, menneske/dyr. Disse historiske kildene bekrefter med andre ord at vikingene var bevisst transfenomenene – sett ut fra en kultur hvor de som hadde styrke til å styre og bestemme var et sosialt sterkt kjønn, som regel assosiert med det maskuline, og hvor resten – kvinner eller menn – var det styrte kjønn.

Føreuropeisk Nordamerika

Indianerstammene

I det føreuropeiske Nordamerika anerkjente mange indianerstammer en tredje kjønnstilstand; to-åndet (engelsk: two spirits). Disse personene nøt til dels høy anerkjennelse og status, og ble antatt å være viktige bindeledd mellom kjønnene, og mot gudene.

Middelalderen

FtM trans-helgener, Jean d’Arc, Dronning Christina

Med økende klasseskiller, og konsentrasjon av makt og midler i hendene på et voksende patriarki havnet alle andre kjønnsroller- og uttrykk enn den sterke mannsrollen under press. Det som ikke tjente maktens formål, var i mot makten, og måtte bekjempes. Dette rammet dessverre mange med andre kjønnsuttrykk og identiteter. Bare når det tjente makteliten, og knapt nok da, var transvestisme eller andre kjønnsuttrykk godtatt. Under inkvisisjonen ble sterke kvinner, og de som måtte ha mot til å uttrykke seg i andre kjønnsuttrykk raskt oppfattet som i ledetog med Djevelen, og ofte brent på bål etter å ha tilstått sin “synd” under tortur.

Likevel er det som nevnt noen markante og sterke mennesker som bryter med patriarkiets machokultur. Det er eksempler på kanoniserte helgener, hvor de er født som kvinner, men levde som menn. Eksempler på FtM trans-helgener; St. Pelagia, St. Margarita, St. Marinus (Marina), St. Athanasia (Alexandria), St. Eugenia, St. Apollinaria, St. Euprosyne, St. Theodora, St. Anastasia og St. Joseph (Hildegund).

Andre eksempler: Jean d’Arc må kunne regnes blant de sterke kvinner som kledde seg som mann. Hen presenterte seg som prins Charles, og sto i spissen for en hær med rundt 10.000 bønder som kjempet for å drive engelskmennene ut av Frankrike. Dronning Christina av Sverige skrev som fjortenåring at hun «ikke var som en kvinne», men derimot hadde «god forstand» – dette hadde hun etter sin far. Hen kastet klærne på seg i en fart og gikk med lavhælte herresko, enda hen var så vidt over 150 cm høy. Hen forlot Sverige sommeren 1654, skiftet til mannsklær ved den danske grensen og red som mann gjennom Danmark.

Mot vår tid

Forskning og opplysningstid

Med opplysningstiden kom en større forståelse for mangfoldet i befolkningen. Charles-Geneviève-Louis-Auguste-André-Timothée Éon de Beaumont (1728-1810) levde sitt voksne liv som kvinne. Under den amerikanske borgerkrigen er det dokumentert at rundt 240 kvinner trakk i uniform. Av disse levde endel resten av sitt liv som menn, blant dem Albert Cashier som levde et helt liv som mann, inntil han gammel og syk ble avdekket som kvinne. Han ble likevel vist æren for sitt liv og sin innsats ved å bli begravet med militær ære, og under sitt navn som Albert Cashier. Harculine Barbine levde sitt liv som kvinne. Harculine Barbine levde sitt liv som kvinne. I 1860 ser en lege at hun er født med en liten penis, og innvokste testikler. Etter dette blir hun tvangserklært som mann, hvorpå hun velger å ta sitt eget liv.

Forståelsen for fenomenene øker imidlertid i deler av det vitenskapelige miljøet. Mot slutten av 1800-tallet publiseres det et økende antall vitenskaplige avhandlinger som omtaler transfenonmener, slik som av Karl Friedrick Otto Westphal. Arbeidet for å få endret lovverk som forbyr åpenlyst å bekjenne seg som og oppføre seg som en som tilhører LBHTI-gruppen starter, et arbeide som skulle ta over hundre år før det (i alle fall delvis) ble kronet med hell i endel land.

1900-tallet

Begrepene moderniseres, forståelsen øker

I tiden rundt første verdenskrig, i fotsporene til psykoanalyse og andre tidlige retninger innen psykologien stiger bevisstheten rundt kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens og i mellomkrigstiden gjør pionerer som Magnus Hirschfeld (USA), Harry Benjamin mfl. en stor innsats med å forsøke å undersøke. Harry Benjamin regnes som en pioner innen støtte og hjelp til transseksuelle; mens selve begrepet transeksualisme (transsexual) tillegges forskeren Cauldwell i 1950.

Freedom of Personal Expression, Northern Europe (FPE-NE) stiftes, med norsk avdeling i 1966.

Forskningen fortsetter, med mange prominente forfattere som tydeliggjør at transpersoner er en del av et landskap med mange kjønn, med kjønnsuttrykk som vil variere osv., blant dem er Esben Esther Pirelli Benestad, æresmedlem i FTPN.

2000-TALLET

Selv om 2000-tallet i skrivende stund er ferskt, er det preget av store framskritt i flere land, deriblant Norge, med lovgivning i 2014 som sikrer alle transpersoner mot diskriminering.

FPE-NE skifter navn til FTP Norge, og senere til FTPN, og fikk mot midten av 2010-tallet statsstøtte til drift av informasjonstjenester, lavterskeltilbud mv.

Levekårsundersøkelser, bl.a. “Alskens folk” (van der Roos & al, 2014), avdekket at transpersoner (og transkjønnede- og opererte) grovt sett lander i to kategorier: De veltilpassede og fornøyde, og de som sliter med livet sitt. De førstnevnte har gjennomgående relativ god støtte blant sine nærmeste, mens de som sliter gjerne mangler slik støtte. Større forståelse og folkeopplysning vil derfor være et viktig satsningsområde i tiden framover.

Følg oss