En skammens dom

FTPN/ desember 12, 2014/ Fra andre medier, FTPN mener, FTPNs aktiviteter, Politikk og samfunn/ 0 kommentarer

I forhold til den nye planen av juni 2008: regjeringens handlingsplan for bedre livskvalitet og mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er dette et dramatisk tilbakeskritt. Dommen og forholdene knyttet til denne ble tatt opp i Dagbladet 8. februar 2009 og du kan se artikkelen her. Lenger ned kommer utdrag av kommentarer fra Lise og engasjerte medlemmer i FTPN.  Dette er tatt opp også andre steder: TransetreffetLise: "De som kjenner meg vet at jeg i lengre tid har hatt et vanskelig forhold til min ex når det kommer til det å håndtere barna i forhold til at jeg er trans. Jeg reiste sak for tingretten for å få avklart spørsmål rundt dette og fikk kjennelsen rett før jul.

Mens jeg først er i gang med å skrive vil jeg også få lov til å takke alle dem som har støttet meg så langt. Spesielt takk til Marion og Harald som alltid stiller opp. Reidun, Jeanette og Esben Esther som har jobbet mye for å få satt transproblematikk på den offentlige dagsorden og sist men ikke minst Dag Øystein i Menneskerettsalliansen som har vist god innsikt i diskrimineringsspørsmål og som har delt litt av denne kunnskapen med meg. Nå er det bare å håpe at høyesterett sier ja til å behandle denne saken."
Arna: "Jeg har ikke sett domspremissene. Men, slik saken framstilles her og på transetreffen.com så blir den neppe langlivet om den ankes.

Hvordan skal dommen tolkes i ettertid? Hvilken presedens kan den gi?

Hvis f.eks. Lars skulle finne på å "gå linen hellt ut" og velge det somatiske kjønnet kvinne – helt og fult, så langt noen født med et Y-kromosom kan korrigeres til somatisk kvinne – skulle da Lise nektes samvær med sine barn fullt og helt? Hvis Lise da, som lovlydig borger, med god vandel, og etter sakkyndig vurdering som velegnet som forelder skulle bli nektet samvær med sitt barn? Ville dette i praksis kunne benyttes for å avskjære enhver kontakt mellom en foreldre som korrigerer somatisk kjønn og evt. barn vedkommende har fra før av?

Heldigvis finnes det en menneskerettighetsdomstol, jeg tipper at en slik sak vil kunne ligge svært godt an til å bli antatt der hvis norsk rett står fast på denne dommen. Om nødvendig stiller jeg opp i støttekommiteen for å bidra til å følge saken videre.

Om lovene ikke sikrer rettighetene godt nok i dag, så er det er soleklart signal om at det må gjøres presiseringer i lovverket for å sikre mot diskriminering av personer ut fra kjønnsuttrykk. I tillegg er det tvingende nødvendig med litt vokseopplæring. Kopier opp kapitlet en hvilken som helst oppdatert bok i sexologi om kjønnsidentitet og uttrykk (f.eks. Benestad & Almås "Sexologi i praksis"). Det skulle være en times lesing eller to. Kanskje det hele ikke er så skummelt, likevel ."

Hege: "En skam! Rett og slett en skam!"

Leave a Comment